Bobler av entusiasme

Jeg tror aldri jeg har sett Kina så samlet og gira på en og samme tid, som jeg gjorde på smellertreningen vår i går. Øynene var så intense at de nesten så ut til å poppe ut og ho bare klarte ikke å stå i stille under markeringen. Frysmarkeringene var helt perfekte, selv om ho steppa som en gærning med frembeina, og trykte snuten så hardt ned på boksen som ho overhodet klarte, samtidig som ho pusta skikkelig hardt gjennom nesa. Sniffa inn hvert eneste luktmolekyl som var nedi der, og slo halen fra side til side som en vindusvisker på full guffe. For en fryd å trene når treningsgleden er så stor!

Vi la egentlig smeller litt på hylla en tid tilbake, da jeg rett og slett følte at jeg hadde for mange baller i lufta. Smellerboksene stod urørte inni et skap i over et år og jeg følte ikke at jeg hadde motivasjon eller tid til å trene det mer. Men denne helga her dro Karoline og Lotta til Trondheim for å konkurrere i nettopp smeller, og vi måtte selvfølgelig heie og følge med fra sør. Og det skal ikke mer til, vet du… I dag har vi allerede hatt en økt med banesøk, og jeg virkelig koser meg når jeg ser hvor lykkelige alle tre er i treningen. De viser det på en helt annen måte i smeller enn de gjør i lydighet og agility, og jeg tror rett og slett at vi trenger å ta oss tid til dette også i hverdagen.

Dis har omtrent ikke trent smeller før, men til og med ho holder på å miste bakkekontakten når boksene kommer frem. Vi holder egentlig på å trene burleker, og ho begynner å bli litt flink, men det var ikke snakk om å bli i buret når de andre trente. Etter to sekunder inni buret, som en skikkelig urokråke med høy ynkelig piping, blanda ho seg inn i treningen til de andre to. Gang på gang. Når det så endelig ble hennes tur, og vi skulle fortsette innlæringen på frysmarkering, tok iveren helt overhånd. Dis (som egentlig ikke er spesielt kjapp når ho tilbyr atferder) kunne plutselig ligge, skrape, krype baklengs, sniffe, sitte, stå og markere samtidig. Haha, jeg dør! Smeller slo tydeligvis godt an.

Mali har heldigvis litt mer selvkontroll enn ovennevnte og er egentlig ganske dreven på banesøk, men også ho ble overlykkelig for at ho endelig fikk bruke nesa på søk igjen. Det er veldig deilig å ha henne tilbake på nett, selv om løpetida fremdeles påvirker henne en del. Likevel jobba ho veldig fint og markerte som en gud. Litt mer trening på systematisk søk nå, og så er vi klare for større utfordringer.

Trener dere smeller?

Leave A Reply

* All fields are required