Åtte tapte anrop fra politiet

Mamma: Hvor er du? Er du på vei hjem?
Meg: Ja, jeg har ca 2,5 timer igjen, er i Etne nå. 
Mamma: Okei, bra. For pappa har fått bekrymringsmelding fra polititet!

Med andre ord: ikke overnatt i bilen på Kvala! Men la oss ta det fra begynnelsen!

Etter to nydelige dager i Stavanger hos Christina og Mikke, kjørte vi til Haugesund for å besøke oppdretteren til Dis. Det ble seint når vi kom oss avgårde derfra, så i stedet for å være hjemme i 4-tida på natta, bestemte jeg meg for å overnatte i bilen og samtidig ta en tur til Karmøy neste dag. Jeg syntes Åkrasanden virka så nydelig, og når man først har kjøpt seg varebil, så må man jo prøveligge den. Rundt midnatt fant vi oss derfor en parkeringsplass ved en lysløype i enden av et byggefelt. Det var en fint nabolag med mange eneboliger og over gjennomsnittet fine biler, så jeg konkluderte med at her var det trygt å stå én natt. Mali, Kina, Dis og Demo fikk lufta seg, og jeg pakka ut liggeunderlag og sovepose i varerommet i Berlingoen. Det gikk ikke mange sekunder fra jeg la hodet på puta til jeg var langt inni drømmeland.

Neste morgen våkna jeg i 6-tida av at Kina og Demo bjeffa noen forsiktige bjeff. Heldigvis var de såpass flinke begge to, at et lite, trøtt hysj var nok til at de ga seg. Å stå opp var helt uaktuelt, så jeg la meg til igjen og sovna kjapt. Klokka 9 våkna jeg, uthvilt og litt støl, men noe annet kan man nesten ikke forvente når man sover sammenkrølla på tvers bak i bilen. Jeg hadde sovet så godt, og gleda meg til strandturen vi hadde i vente. Jeg våkna litt etter litt og tok meg tid til å sjekke både Facebook, Snapchat og Instagram før jeg la merke til symbolet for tapt anrop. Jeg klikka meg inn, og fant ikke færre enn åtte (!) tapte anrop – fra Rogaland politidistrikt!

De neste timene dunka hjertet mitt dobbelt så fort, og jeg ble helt svett da jeg passerte en politibil på vei ut til Åkrasanden. Forsøket mitt på å ringe politiet tilbake fungerte ikke, og jeg fikk ikke svar på hvorfor de hadde ringt meg. Tankene fortsatt å rase, og det eneste jeg kunne tenke på var hva i alle dager jeg hadde gjort galt. Krisemaksimering så til de grader! Men strandturen vår kunne vi ikke droppe nå, så vi satte kurs mot Åkrasanden, hvor vi gjorde vårt beste for å glemme alt som heter bekymringer og tapte anrop…

Det skulle jo etterhvert vise seg at jeg ikke hadde begått noe lovbrudd i det hele tatt (haha!). Politiet hadde «bare» mottatt en bekymringsmelding fra noen turgåere – trolig de som Kina og Demo bjeffa på – og hadde derfor prøvd å komme i kontakt med meg. De som hadde meldt det inn, hadde trodd at de to hundene var forlatte. Å våkne til en haug tapte anrop fra politet unner jeg ingen, og jeg kommer aldri til å parkere på Kvala igjen… men jeg er takknemlig for at folk bryr seg…

… så takk til deg som bekymra deg over «de forlatte» hundene mine,
og takk til politiet som brydde seg nok til å ringe meg 8 ganger OG varsle foreldrene mine!

Og ja, Åkrasanden stod til forventningene!

Leave A Reply

* All fields are required