Car trouble

Jeg liker godt å kjøre bil, Dis misliker det sterkt. Det er et stort problem for oss som kjører bil over land og strand året rundt. Før sommeren ble Dis sitt forhold til bilkjøring så ille at vi i sommer har måttet ta ordentlig tak i det. Når ho skjønte vi skulle inn i bilen, kunne ho løpe inn igjen. Jeg kunne finne henne sittende og skjelve i et hjørne, eller gjemt under bordet. Ho valgte mye heller å bli igjen helt alene hjemme enn å være med på trening, pga den 10 minutter lange bilturen ho måtte gjennom først. Sånn kan vi ikke ha det, og sånn kan ikke Dis ha det. Det er helt uaktuelt at ho skal være redd for en så hverdagslig ting, eller så redd i det hele tatt.

Derfor har vi i sommer trent mye på nettopp det å kjøre bil. Dis har fått oppgradert bilbur i bagasjerommet til en luksuriøs tilværelse i passasjersetet. Der har ho nå stoffburet sitt, bilsele og Cloud 7-sengen. Vi har kjørt rundt med vinduene på vidt gap – for det elsker ho! Vi har hatt pølseservering i buret, sunget muntre sanger, og trent fælt. Inn i bilen, superbelønning. Starte motoren, superbelønning. Når kjæresten har kjørt, har ho ligget på fanget mitt og sovet tungt. Fanget er heldigvis det tryggeste stedet i verden, uansett hvor vi befinner oss  Vi har fartet mye, og kjørt mange lange distanser mellom Vestlandet, Sørlandet og Østlandet. Fjellovergangene i Norge er jo så vakre, så vi har også brukt pauser som belønning hvor ho har løpt bananas og bare vært fri.

Hva som er bakgrunnen for redselen for å kjøre bil, vet jeg ikke. Tidligere var det ikke noe problem i det hele tatt, men jeg mistenker at ho har fått seg en liten trøkk, eller at ho rett og slett bare har blitt skremt/skvettet veldig av en «bagatell», som for eksempel en ferist eller et hull i veien, og ikke klart å avreagere fordi det har oppstått igjen. Uansett så er vi nå på «bedringens vei», og bilkjøringen i passasjersetet går som det suser. Ho begynner så smått å skjønne hvor kult bilkjøring kan være. Heia Dis, heia oss! Dette kommer til å gå veldig, veldig bra. 

Har dere noen hverdagsutfordringer?

4 Responses

  1. Vilde
    Svar
    12 september 2018 at 5:04 pm

    Har slitt med Mocca også på mye av det samme men noen dager kan hun hoppe rett inn mens andre dager legger hun seg ned flere meter fra bilen.. hvis en skal setter seg inn foran før hun er i buret hopper hun opp på fanget der og vil sitte foran?

    • beatetrohaug
      Svar
      12 september 2018 at 9:33 pm

      Uff det er så kjedelig… men vi må jo skjønne at det klart er best å sitte foran på fanget, da 🙂 Mali bruker alt ho har av sjarm for å lure meg og når ho skjønner at det ikke funker gjør ho seg så stakkarslig ho bare kan, hver eneste gang… #nevergiveup

  2. Quattro_bayaz
    Svar
    12 september 2018 at 6:01 pm

    Min Quattro var veldig bilsyk til å begynne med.. Men virker som det går seg til mer og mer… Vi farter ganske mye også..

    • beatetrohaug
      Svar
      12 september 2018 at 9:34 pm

      Det er så kjedelig når de er bilsyke… Godt det går seg til for dere!:)

Leave A Reply

* All fields are required