Lesson learned

O ‘ H O I

Hjemturen vår starter med å vente en liten halvtime på forsinket tog. Kina er utålmodig, og jeg kald og sliten. Veldig sliten. Endelig ser jeg at det kommer et tog i det fjerne og de annonserer det på høytaleren. Vi bruker de kreftene jeg har igjen til å få med sekk, to hunder og en tung koffert inn på toget og finner setet vårt. Det var masse folk i vognen, og en hyggelig mann spør om jeg trenger hjelp til å få kofferten opp på hyllen. Jeg takker fint ja og hjelper til, før jeg setter meg ned i setet mitt og tar av meg jakken. Jeg trekker pusten dypt og kjenner at det skal bli godt å bare sitte her i noen timer nå. Formen er ikke helt på topp. Mannen på høytaleren begynner å snakke, og jeg synes jeg hører han si «velkommen ombord i toget til Stavanger». Jeg spretter opp, for det er feil retning! Jeg spør kofferthjelperen min om konduktøren akkurat sa Stavanger. Både han og dama skvetter til, og panikken stiger i oss alle tre. De skal heller ikke til Stavanger. Jeg løper rundt til de som er i vognen vår og spør om toget skal til Stavanger. «Ja» utbryter noen som sitter lenger fremme. Både jeg, kofferthjelperen min og dama hans hiver bagasjen vår ned fra hylla. Jeg ber dama løpe mot døren for å holde igjen toget, mens jeg røsker med meg alt jeg har og stormer etter. Jeg kommer meg ut, med sekken på ryggen, Mali i reisebagen, jakken over armen, kofferten på slep og Kina i front. Jeg løper det jeg klarer mot toget i spor nummer to, og kaster meg inn den første døren jeg ser, hvor jeg nesten løper ned konduktøren med alt pikkpakket mitt. Jeg ber han holde igjen toget til de to andre passasjerene, som også var på feil tog, og spør to ganger om dette er toget til Oslo. Gang nummer to var svaret fremdeles ja. Jeg kommer meg opp trappen, hvor jeg havner midt oppi en konduktørmøte. Ho ene konduktøren utbryter noe til de andre og klapper hendene sammen. Kina hopper mot ho, det var jo en invitasjon!? Dama blir sur, faktisk veldig sur. Jeg legger meg langflat og beklager det jeg orker, nå med de to andre fra Stavanger-toget pustende og pesende like bak meg. Den kvinnelige konduktøren sier jeg ikke får ha med kofferten min inn, fordi det ikke er plass. Jeg ber pent om å få gå inn med sekk og hund før jeg ordner kofferten. Det er greit. Når jeg kommer inn i vognen vår er den helt tom. Ikke en eneste koffert og ikke et eneste menneske. Fullt, sa du!? Jeg henter kofferten min, og synker ned i setet. Utslitt, kvalm. Kina legger seg raskt, og Mali kikker forfjamset og ør opp fra reisebagen. Ho har blitt kastet rundt oppi der stakkars… Dette kommer til å bli litt av en 10 timers lang togtur…!

#exhausted
#lessonlearned

Leave A Reply

* All fields are required