Monkey business

L E T ‘ S   R E B E L   A N D   B R E A K   T H E   R U L E S

Jo lenger jeg har Dis, jo tydeligere blir det; Mali var en ekstremt enkel valp og unghund. Med Mali surfet vi på bølgene og levde i harmoni, det var liksom aldri noe tull. Ho oppførte seg eksemplarisk og var så enkel å forme slik jeg ønsket å ha henne. Dis er ikke samme typen, for å si det sånn. Ho pusher grenser som en apekatt og er så rampete at halvparten hadde vært nok. I går kveld tok ho rampestrekene til nye høyder. Rett før leggetid slapp jeg henne ut i hagen vår som vanlig, for at ho skulle få en siste sjanse til å gå på do. Dis hadde andre planer og lever for tiden under regelen «har man sjansen, så tar man sjansen». Normalt sett ville Dis aldri gå langt alene, men i går var ho vekk på null komma niks. Jeg ropte, plystret og smattet, uten hell. Da var det bare å hive på seg klærne, putte de barbeinte føttene oppi joggeskoene, og komme seg ut i snøstormen. Brrr! Jeg ropte og ropte. Ingen Dis. Tankene begynte å strømme på og jeg vurderte å løpe bort til «hovedveien» for å se om ho kunne tatt veien dit, men kom på at jeg hadde større sjanse for å finne henne med Mali eller Kina som sporhund. Mali pleide alltid være så flink å finne igjen Oliver når han stakk av for å jakte på katter, så jeg hentet henne. Ho løp en vei, tilbake til meg, ny vei, tilbake til meg, for så å stille seg opp foran meg og bjeffe. Flott! God hjelp, Mali. Jeg gikk hjem igjen for å heller prøve lykken med Kina. I det jeg slapp henne ut døren, syntes jeg at jeg så bevegelse på turstien et stykke unna. Det måtte være Dis, hvem andre er ute klokken halv to på natta?! Og jammen hadde jeg rett. Den som stod på toppen av trappen og så ut til å ha løpt maraton, det var Dis – strålende fornøyd med sitt lille eventyr.

Så Dis, tusen takk skal du ha for en iskald halvtime ute i snøstormen, med stigende panikk! Takk for at du hører etter, og takk for at du fikk meg til å vekke halve nabolaget. Der mistet du friheten din, og jeg kommer til å våke deg som en hauk i all fremtid!

 

3 Responses

  1. Prima
    Svar
    11 februar 2018 at 1:38 pm

    Sjarmen med unghunder:)

    • beatetrohaug
      Svar
      13 februar 2018 at 5:11 pm

      Oh yes!
      Hehe, det forstår jeg! Er ganske metta på slik oppførsel nå, men i morgen er det nok over igjen og gleden med unghund er tilbake 😀

  2. Prima
    Svar
    11 februar 2018 at 1:39 pm

    PS: du spurte i et blogginnlegg forleden om jeg var valpesyk. Jo det er jeg tenkte jeg, og kjente valpelukta i nesa. Men etter å ha lest dette innlegget sank valpelysta drastisk:)

Leave A Reply

* All fields are required