Å ha tre hunder

Det er mange som hever øyebrynene eller utbryter «oi» når jeg sier at jeg har tre hunder, og egentlig er jeg glad for at det er den reaksjonen jeg som oftest får. Det viser at folk flest har forstått at det krever mye å ha så mange hunder, spesielt om man skal gi hver av de den aktiviseringen og oppmerksomheten de fortjener. I mitt hundehold skal hundene mine være lykkelige. De skal få den aktiviseringen de trenger, både mentalt og fysisk, og de skal få kos og oppmerksomhet. I tillegg kommer alenetid og treningstid. Å si at det er enkelt, vil være å dra en hvit løgn. For det krever mye.

Da Dis var valp hadde jeg tre hunder med veldig forskjellige behov. Den ene var en valp som skulle lære alt om verden, den andre en hund med ryggproblemer som ikke tålte «feil» aktivisering, og den tredje en agilityutøver som skulle bygge og oppretteholde muskulatur. Det var en utfordrene periode, hvor jeg brukte mye tid og la ned mye jobb for at hver av dem skulle få tilfredsstilt sine aktivitetsbehov. Nå som Dis har blitt større og Mali sin rygg holdes noenlunde i sjakk, merker jeg at det har jevnet seg mer ut. Fremdeles har de ulike behov og trenger ulik mengde, men jeg trenger ikke lenger å gå tre ulike typer turer hver dag og det er ikke krise om jeg må slå turene sammen en dag. I løpet av uken prøver jeg å gi dem variert aktivisering, samt minst én alenetur. Det hender også ofte at jeg har med to av dem, for ja, det er stress å gå med alle sammen i et krevende miljø. Spesielt med tanke på å belønne ønsket atferd, og å holde styr på båndene. Båndsurr er kanskje det jeg merker aller mest i hverdagen. Du aner ikke hvor mye verre det er med tre bånd i forhold til to. Det er først nå at jeg føler jeg begynner å få dreisen på det, og har funnet et system som fungerer. I starten var det baaare kaos! Haha.

Bilde tatt av Silje Trohaug

Å trene med tre stykker er også veldig krevende. Dis begynner endelig å forstå at ho må vente på sin tur, så jeg kan gi all min oppmerksomhet til den som blir trent. Det hjelper veldig, men bare en treningsøkt på stuegulvet krever mye fra meg. Jeg skal tross alt være konsentrert til enhver tid, sette gode kriterier som økes i takt med progresjonen, ha tre ulike treningsplaner i hodet og omstille meg i forhold til den som trenes. Puh, kjenner jeg nesten blir svett bare å snakke om det. Når vi skal dra et sted for å trene, har jeg som regel med maks to. For jeg kan ikke forvente at hundene mine skal være fokuserte, om jeg ikke er det selv. Her kommer også samvittigheten inn i bildet. Noe av det verste jeg vet er å sette Mali igjen hjemme. Nå har jeg måttet begynne å gi henne en hjernetrimleke når vi går, for jeg orker ikke det uimotståelige Bambiblikket hennes. Er det én ting den hunden der er ekspert på, så er det å surre folk rundt lillefingeren og spille på samvittighet. Her gjelder det å bare smelle igjen døren og ikke se seg tilbake. Haha.

Men i bunn og grunn synes jeg at det å ha tre stykker, er topp! Jeg føler jeg får gitt dem det de trenger og fortjener, og at hverdagen er veldig fin. Ikke skal jeg ha fire, og i alle fall ikke fem. I sommer passet jeg jo Natasha og Luna en ukes tid, og fy søren så stress det var å ha FEM stykker, derav to unghunder på 5 og 6 mnd. Aldri igjen. Tre holder i massevis! Haha.

Kunne du tenke deg flere enn du har? 

2 Responses

  1. Lillian www.sognafaret.no
    Svar
    14 januar 2018 at 10:42 am

    Jeg har 5, klart det er ikke like mye jobb treningsmessig med alle sammen. Når den eldste er snart 10 så blir det bare tur og litt «vedlikeholdstrening». Om man legger ned mye jobb første året når en har valp så får en mye «gratis» i forhold til å ta ting seinere når den er blitt eldre. Jeg har ofte en fellestur på alle sammen for å få ut litt energi, før hver og en får sitt på egenhånd. Det er kun de yngste som får trening hver dag, de eldre som ikke brukes aktivt lenger får bare litt vedlikeholdstrening annen, tredje hver dag. En hund er en hund, to hunder er hobby og tre er en livsstil er det noen som har sagt engang.

    • beatetrohaug
      Svar
      14 januar 2018 at 1:24 pm

      Å ha fem stykker står det respekt av! 🙂 Skulle jeg hatt frem stykker, så hadde jeg hatt ikke kunnet gjøre annet enn å styre med hundene, det hadde vært en fulltidsjobb i seg selv, hehe. Men det kommer mye jo an på hva man gjør det til, og jeg kan jo forstå at man får det til å gå rundt 🙂 Det sitatet stemmer nok ganske bra, ja.

Leave A Reply

* All fields are required