Agilityåret 2017

En av årets julegaver var agilityboka til Fanny Gott, og jeg gleder meg til nye utfordringer på nyåret. Året går mot hell, og det var vært et bra treningsår på agilityfronten for oss. Dis er i gang, og Kina har hatt stor progresjon. Jeg kan nesten ikke vente til innetreningene braker løs i januar. Da blir det agility 1-2 ganger i uka, og mye variert trening hjemme. Åh, som jeg gleder meg! Men la oss spole tilbake og se på året som har gått – her har dere vårt agilityår 2017.


Vossastevnet 2017 – foto: Jan Erik Grande

K I N A

Trening
Jeg føler virkelig treningen begynner å ligne noe nå, og det føles helt fantastisk. Kina og jeg jobber mer og mer sammen som et team, og treningen er målretta og ganske strukturert. Handlingen begynner vi å bli kloke på, og vi leser hverandre godt på banen. Vi trener mye mer riktig nå enn før. I 2017 har vi hovedsaklig jobbet med å lage Kinas grunnmur enda bedre. Mer forståelse, mer trygghet. Og vi har kommet langt. I første halvdel av året hadde vi et stort fokus på slalåmen, og jeg vil påstå at vi er godt på vei til å få den slik vi vil ha den. Kinas slalåmforståelse begynner å bli veldig bra, det samme gjelder selvstendigheten og slalåminngangene. Farten er upåklagelig, men det mangler enda litt mengdetrening for å få bevegelsene inn i kroppen.

Vi har begynt å jobbe strukturert med hinderdiskriminering, men der har vi enda en lang vei å gå. Det er utroooolig vanskelig for Kina å velge felthinder fremfor tunnel for eksempel. Vi har trent hindersikkerhet, selvstendighet, å søke frem og å finne linjer. Mot slutten av året har også Kinas hoppteknikk blitt veldig forbedret. En ting vi ikke har trent på er felt. Haha. Det blir årets prosjekt!


Arendalsstevnet september 2017 – foto: Karoline Holtskog Tønnessen

Kurs
Det ble fire agilitykurs på Kina i år. Først ut var et helgekurs i april, etterfølgt av et ettermiddagskurs en dag i mai, begge deler med Andrea Huseby. Her var det fokus på veivalg i banen og bruk av svingkommandoer. Veldig nyttig for oss ferskinger. I sommer bega jeg meg ut på et onlinekurs i selvstendighet med Ingerid Klaveness. Det var også veldig lærerikt, og tetta noen av hullene våre på det området.

Siste kurs ut i år var med Silje Johansen i september – og for et kurs! Her fikk jeg virkelig kjenne på hvor mye min korrekte plassering og timing har å si. Kina, og ikke minst jeg, lærte enormt mye. Silje kommer faktisk tilbake til oss til våren – det gledes! Makan til dyktig agilityinstruktør og utøver.

Stevner
På debuthelgen vår for snart to år siden var løpene våre prega av hinderusikkerhet hos Kina, tidsfeil, vegringer, riv, dårlig hoppteknikk, lite selvstendighet og usikkerhet på stevneplassen. Nå er ho en helt annen hund! Ho går i et slags treningsmodus, og går som en drøm på banen. Ho gjør akkurat det jeg handler (og så må bare handlingen skjerpes litt, så er vi der, haha).

Vi har vært påmeldt tre stevnehelger i 2017, og har hatt flere fine løp. Vossastevnet i juni var ikke en suksess for vår del; Kina løp under omtrent alle hinderpinnene som fantes, men på Arendalsstevnet i høst klaffa det. Vi løp inn til en 2. plass i hopp 1 large – hurra! Årets siste stevne for vår del var i Stavanger i oktober. Vi dro hjem igjen med en 4.plass, en 6.plass og to disker, samt mye bra innhold.

Vossastevnet – foto: Silje Trohaug

D I S

Trening
Dis er i gang med treningen, og fy søren så gøy det kommer til å gå med ho! Jeg har nesten gått og gleda meg til ho skulle bli større, slik at vi kan begynne ordentlig. For ho er helt rå, jeg vet nesten ikke hvordan jeg skal beskrive det. Det bor så mye i den lille kroppen der, og ho jobber så fint. Vi har for det meste trent hinderinnlæring på hoppehinder og tunnel, ulike bytter og på å trene med forstyrrelser. Ho er et naturtalent uten like, og tar alle utfordringer på strak arm. Ho har tydeligvis fart og fokus innebygd fra før av. Haha.

Kurs
Syv måneder gammel hadde ho en deltakerplass på kurset med Silje Johansen, og startet da med å lese linjer. Jeg utfordra henne litt mer enn jeg mente noen ganger, men ho lot seg ikke lure, må du tro. Ho var skråsikker på hva ho skulle, og leverte gang på gang. Lille råtassen, jeg GLEDER meg til alt vi har i vente!

Agilityåret 2018 kan bare starte – vi er klare!

Hvordan har deres trenings- og konkurranseår vært?

Leave A Reply

* All fields are required