Kaos og crush

Åh, i helga skal vi på kurs i balanse, koordinasjon og styrketrening for hund, og jeg gleder meg skikkelig! Jeg føler dette er et område hvor jeg trenger mer kunnskap for å trene mer riktig og mer optimalt med balanseballer. For jeg har utrolig lyst å kunne bruke denne typen styrketrening som en del av å bygge opp hundens kropper til å takle belastningen de møter i hundesportene sine. Nybegynnertipsene og dvd’en vi fikk med da vi kjøpte Peanut har vært gode å ha så langt, men det holder ikke i det lange løp. Den store drømmen er jo egentlig å utdanne seg til massasje -og rehabiliteringsterapeut selv, slik at man har stålkontroll og virkelig kan ta vare på hundenes kropper, men i første omgang får et litt billigere kurs gjøre nytten.

Ellers så beskriver bildet over hundenes oppførsel om dagen. Haha. Kina har et skikkelig crush på Mali, som bare går rundt og flørter og bretter halen til sides. Mali er derimot ikke interessert i Kina, for ho anser Dis som den mest potensielle partneren som finnes, noe Dis overhodet ikke er interessert i å være. Ho skal bare leke. Og siden Mali hvert tiende sekund får nytt håp om at Dis vil dele hennes syn på saken, så kan du jo tenke deg at det ikke akkurat er husro i heimen… For en gjeng!

De siste dagene har vi trent en del smeller og triks, og gått en del småturer, og oppi alt hverdagskaoset så er det lyspunkter også. Mali begynner å komme tilbake på nett i lydighetstreningen, Kina sin vault begynner å bli veldig fin, og Dis har trent mye på å leke. Ho blir bare tøffere og tøffere – jeg digger det! Ho har forøvrig også inntatt rollen som PT når jeg trener styrke på stuegulvet. Stikker snuten sin på kinnet mitt igjen og igjen når jeg holder på med mountain climbers, og følger spent med når jeg tar burpees. Det hele avsluttes selvfølgelig med en skikkelig smask – på øret. Haha, lille skjønne!

G O D   H E L G  

Chapter 11 of 12

M A K E   T H E   M O S T   O F   I T

Det er november, og bare 29 dager til 1. desember. Tenk det! Jeg kjenner det kiler litt i magen bare ved tanken på at vi snart skal hjem til familien og kose oss med pinnekjøtt, julebrus og mammas hjemmelagde julebrød. Men før det skjer, skal vi prøve å lage oss en skikkelig fin november. Hundene og jeg har ingen store happenings denne måneden, og jeg tenker egentlig at vi tar det litt som det kommer, men litt småplaner blir det alltids likevel. Vi skal:

 Trene lydighet med Mali. Vi skulle jo ha konkurrert i lydighet på mandag, men det blir nok ikke tilfelle pga løpetida, så vi trøster oss med en skikkelig treningsmåned i stedet for. Kanskje vi til og med kan ordne en film av den nydelige avstandskommanderingen hennes?!

 Agility – bruke siste måned av utesesongen godt. Planen ligger bare og venter på oss, så vi krysser fingrene for en måned med mildvær og god treningsforhold. Hvis forholdene ikke skulle bli brukende, så iverksetter vi plan B: lange skogsturer, styrketrening på Fitpaws, triksetrening og mye smeller. Den kan umulig gå i vasken!

 Få besøk av Christina og Mikke. Ååh, det blir så koselig! Vi gleeeder oss!

 Dis skal gå shapingkurs. Nå har ho endelig blitt litt mer ivrig på å tilby (og tankene går raskere i topplokket), så dette tror jeg blir veldig kult. Så langt har vi shapet inn rygging, håndtarget, feltplanke, sitt og ligg, og har flere pågående prosjekter. En god start!

 Ta masse bilder. De siste dagene har jeg virkelig følt at fotomotivasjonen min har vært tilbake for fullt, så i november skal jeg drasse rundt på speilrefleksen hvor enn vi går og knipse enda mer. Det er ikke bra å verken innrømme eller tenke på, men jeg har også begynt å kikke etter nytt kamera. En oppgradering, selvfølgelig (og med fare for at sparekontoen ryker)… 

 Tenne et lys for Oliver! Vi savner deg enormt!

H A R   D U   N O E N   F I N E   N O V E M B E R P L A N E R ?

 

Bobler av entusiasme

Jeg tror aldri jeg har sett Kina så samlet og gira på en og samme tid, som jeg gjorde på smellertreningen vår i går. Øynene var så intense at de nesten så ut til å poppe ut og ho bare klarte ikke å stå i stille under markeringen. Frysmarkeringene var helt perfekte, selv om ho steppa som en gærning med frembeina, og trykte snuten så hardt ned på boksen som ho overhodet klarte, samtidig som ho pusta skikkelig hardt gjennom nesa. Sniffa inn hvert eneste luktmolekyl som var nedi der, og slo halen fra side til side som en vindusvisker på full guffe. For en fryd å trene når treningsgleden er så stor!

Vi la egentlig smeller litt på hylla en tid tilbake, da jeg rett og slett følte at jeg hadde for mange baller i lufta. Smellerboksene stod urørte inni et skap i over et år og jeg følte ikke at jeg hadde motivasjon eller tid til å trene det mer. Men denne helga her dro Karoline og Lotta til Trondheim for å konkurrere i nettopp smeller, og vi måtte selvfølgelig heie og følge med fra sør. Og det skal ikke mer til, vet du… I dag har vi allerede hatt en økt med banesøk, og jeg virkelig koser meg når jeg ser hvor lykkelige alle tre er i treningen. De viser det på en helt annen måte i smeller enn de gjør i lydighet og agility, og jeg tror rett og slett at vi trenger å ta oss tid til dette også i hverdagen.

Dis har omtrent ikke trent smeller før, men til og med ho holder på å miste bakkekontakten når boksene kommer frem. Vi holder egentlig på å trene burleker, og ho begynner å bli litt flink, men det var ikke snakk om å bli i buret når de andre trente. Etter to sekunder inni buret, som en skikkelig urokråke med høy ynkelig piping, blanda ho seg inn i treningen til de andre to. Gang på gang. Når det så endelig ble hennes tur, og vi skulle fortsette innlæringen på frysmarkering, tok iveren helt overhånd. Dis (som egentlig ikke er spesielt kjapp når ho tilbyr atferder) kunne plutselig ligge, skrape, krype baklengs, sniffe, sitte, stå og markere samtidig. Haha, jeg dør! Smeller slo tydeligvis godt an.

Mali har heldigvis litt mer selvkontroll enn ovennevnte og er egentlig ganske dreven på banesøk, men også ho ble overlykkelig for at ho endelig fikk bruke nesa på søk igjen. Det er veldig deilig å ha henne tilbake på nett, selv om løpetida fremdeles påvirker henne en del. Likevel jobba ho veldig fint og markerte som en gud. Litt mer trening på systematisk søk nå, og så er vi klare for større utfordringer.

Trener dere smeller?

Snøfall

O G   T U R   I   S K O G E N

Herregud, i går kom det snø! Sørlendingene (spesielt de som seiler av veien og renner inn i hverandre) tror jeg ikke er så veldig glade for at vinteren har ankommet, men her i huset er gleden stor! Formen min er fremdeles ikke helt god, men det var ikke snakk om å bli inne når det var hvitt ute, så jeg stod opp, pakka meg inn i fire lag og utsatte frokosten. Vår halvtimes lange tur ble stor suksess. Dis visste nesten ikke hvor ho skulle gjøre av seg. Ho hoppa og spratt som et lam som får komme ut på beitet om våren, og var bare skikkelig søt. Mali var også veldig begeistra for snøen, men ho fryser jo så fælt og ble iskald på beina i løpet av få minutter. Av null grader og bittelitt snø, vi må visst få tak i noen varme potesokker til den virkelige vinteren kommer. Og Kina, vel… ho var klin gal! Kort oppsummert, haha.

Denne vinteren forsvinner nok like raskt som den kom, og det er egentlig greit. For forhåpentligvis betyr det at vi kan trene agility i lang tid fremover enda. Jeg føler meg ikke helt klar for å legge det bort enda, men når den tid kommer skal vi bruke resten av vinteren på å gjøre de små hundekroppene sterkere enn noen gang før. Fit for fight til sesongen 2019!

Hvordan få en hund som er rå på lek

Lek skaper fart og driv, og er i mine øyner et veldig verdifullt og nyttig (for ikke å nevne nødvendig) verktøy å ha i hundetreningen. Jeg kan nesten ikke se for meg å trene hund uten! For lekbelønning gir mange fordeler. Det skaper engasjement, styrker relasjonen mellom deg og hunden din, og er, sist men ikke minst, veldig gøy! I mange situasjoner er det også mye mer gunstig å bruke leke enn godbiter/mat.

En forutsetning for å bruke lek som belønning er at leken har en verdi for hunden. Hunden må ha lyst på den. Mange hunder har lek veldig naturlig i seg, og vi må bare trykke på de riktige knappene for å få leken til å bli bra. Andre hunder må vi jobbe mer med, men uansett kan lek utvikles og bli så bra at det kan brukes som belønning i trening. Hvis hunden din ikke har stor motivasjon i leken, vil den melde seg ut og ikke være interessert i å prøve å få tak i den på nytt. Da kan det kanskje være lurt å prøve en annen type belønning eller å investere mer i den leken dere har. Legg verdi i leken og skap mer engasjement. Det er først når hunden har stor motivasjon for å få leken, at den vil jobbe iherdig for å oppnå belønningen. Det er det vi ønsker! At hunden skal bli vill i blikket og ha en upåklagelig innsats når det er en sjanse for at leken kan komme frem. Lekutvikling kan du jobbe med på mange ulike måter, og i dette innlegget har jeg listet opp noen leksøvelser som har fungert veldig bra for oss.

F Ø R S T   O G   F R E M S T   –   H V I L K E N   L E K E ?

Hunder er veldig forskjellige og har ulike preferanser. Noen liker fluffy leker, andre liker leke med ball. Noen liker knas, noen pip. Ekte pelsleker (kjøp gjerne dyrevennlig) eller leker med fuskepels blir ofte en stor favoritt hos mange. Prøv deg frem! Om du ønsker å tenne mer lekelyst i hunden din, anbefaler jeg en litt lang leke (gjerne et langt tau, med f.eks. kaninskinn eller sau i enden). Mange hunder synes det er ekkelt å leke om vi bøyer oss over dem, eller har hendene for nærme ansiktet dens.

S L I K   K A N  D U   J O B B E   M E D   L E K U T V I K L I N G

Jaktlek – dra en leke langs bakken som hunden jager etter. Det er en fordel om leken har et langt bånd, slik at du kan bevege deg og ‘levendegjøre’ leken uten å måtte innta en truende kroppsholdning. Løp avgårde med leken etter deg, dra den gjerne hit og dit, og la den sprette litt langs bakken. Da tennes gjerne jaktinstinktet i hunden.

Klar ferdig gå – hold hunden i selen, kast leken et lite stykke foran dere og kappløp med hunden frem til leka. Kommer hunden først til leka, skryter du masse og leker sammen med hunden din. Kommer du først, tar du leka og har det gøy med den alene, før dere prøver igjen. Gjerne gir hunden litt opp før du kaster. Når hunden skjønner tegningen, kan du drøye tiden fra leken lander til du slipper hunden. Hunden lærer i denne øvelsen at den må gi alt og virkelig ta i for å klare å komme før deg (tips: ikke kast for langt i starten om du har en kjapp hund og vil ha sjansen til å vinne).

Drakamp – du og hunden kamper om å vinne leken. Når hunden gaper over leken og får et grep, kan du i starten forsøke å forsiktig nappe den bort. Hunden vil etterhvert holde leken med et fastere grep for å ikke miste den. Da kan du forsiktig skape motstand og dra leken mot deg i en jevn bevegelse. La hunden vinne leken når innsatsen hans er god. Vi ønsker at hunden skal være aktiv i drakampen, og at ikke fører skal ‘kaste hunden rundt’. Du finner raskt ut hvor mye/hvor lite du må gi av deg selv i drakampen. Med noen hunder må man være veldig aktiv for at hunden skal fortsette å være interessert, med andre kan man nesten være helt passiv. Pass på hundens nakke!

Utlagt belønning – lær hunden å jobbe med leke liggende på bakken. Noen hunder synes det er veldig kult å få løpe til en utlagt leke. Her er den en stor fordel om hunden har interesse for leken på forhånd, slik at farten ut er stor og det blir litt krevende for hunden å klare å jobbe sammen med deg. Hunden får trent på selvkontroll og lærer at det virkelig lønner seg å jobbe sammen med deg selv når fristelsene ligger som strødd på bakken.

F O R   V A N S K E L I G ?

Hvis hunden din ikke viser noen spesiell interesse for noen av øvelsene overfor, ikke gi opp! Det finnes mange veier til Rom! En mulighet du har, er å shape det inn. Klikk og belønn hunden med mat når den viser interesse for en leke du legger foran den. Etterhvert krever du mer – at hunden skal berøre, gape over, holde fast osv. Hunden blir da belønnet med mat for å leke med leken. En annen mulighet er å leke med maten, her er noen forslag til øvelser:

Jage godbit i hånd – hold en godbit i hånda, vis den til hunden og la hunden jage hånda di som du forflytter i rykk og napp. La hunden få godbiten når den forsøker å fa tak i den.

Bruk en leke med lomme – vis hunden at du putter pølse eller noe annet digg inni leken og lukker igjen. La hunden så jage og løpe etter leken, og belønn hunden med å åpne lomma og la den få spise godbitene når den gjør en innsats og viser engasjement for å få tak i den.

Kast en godbit i lufta – prøve å kaste strategisk slik at hunden må engasjere seg for å få tak i godbiten, og ikke bare stå og vente på at den treffer rett i munnen hans.

V E I E N   V I D E R E

Byttelek – ha en leke i hver hånd og lær hunden å bytte mellom de to. Hunden skal hele tiden ta den leken som er aktiv. Blir du passiv med den ene leken, er det et signal til hunden om at den skal slippe den og gripe den andre. Du kan hjelpe hunden med å holde langt nede på leken når den er passiv, og gjøre den andre aktiv. Ikke gi slippkommando, hunden skal selv velge å bytte. Skryt gjerne når hunden bytter og belønn med å leke med den leken han bytta til, før den blir passiv og dere bytter tilbake til den første igjen. I starten bør du bruke to like leker. Etterhvert kan du avansere med en leke med høy verdi og en kjipere leke.

Lek i ulike miljøer og med ulike forstyrrelser – gjør hunden din god på å være i ‘bobla’ når dere leker og ikke bry seg om det som skjer rundt. Lek i byen, og lek med andre hunder tilstede. Bruk fantasien!

Husk også å lære hunden en god slippkommando, å komme inn til deg med leken og selvkontroll rundt leker!

M A S S E   L Y K K E   T I L

Hvordan er din hund i lek?

Time to chill

W I T H   C A N D L E S ,   F U Z Z Y   S O C K S   A N D   C O F F E E

Siden jeg ikke rakk å blogge i går, så kommer det nå et innlegg på selveste lørdagen! Hva skal dere finne på i helga? Vi har planer om å ha en rolig hjemmehelg, hvor jeg skal prøve og sitte på rumpa og ha fokus på å bli helt frisk igjen (selv om jeg aller helst har lyst ut og trene agility, eller gå en lang, god skogstur). De siste dagene har jeg vært litt for mye på farten, og nå merker jeg godt at kroppen ikke er helt god og at den trenger hvile. Da passer det jo helt ypperlig å starta helga med å krype inn i sofakroken, pakke seg inn i ullpleddet og starte på boka ‘Best hver-dag‘, som jeg har gleda meg lenge til å dykke ned i. Kina ligger ved føttene mine med et øye på gløtt og bare venter på det minste signal om at ‘nååå skjer det noe’. Vi skal etterhvert ta oss en økt eller to med triksetrening, og kanskje litt styrketrening på FitPaws, men spesielt mye mer blir det nok ikke i dag. Jeg synes de har veldig godt av noen rolige innendørs dager også.

Jeg tror dette kan bli en fin lørdag, jeg!

På treningsplanen

Siden Malis treningsmotivasjon er ‘out of reach’ om dagen, får jeg tilfredsstille mine egne treningsabstinenser med de andre to. Kina og Dis lar seg ikke be to ganger, for å si det sånn, så treningsøktene blir mange og intensive. Med Dis går det enda litt rolig og forsiktig for seg, ho er en veldig høflig sak. Det er ikke Kina, der er det full fres gjennom hele økta. Jeg rekker så vidt å puste mellom slaga, og er i ferd med å bli veldig god på timingen med klikkeren. Ho skal vise alt ho kan – samtidig – og har en ekstremt rask utførelse på alt ho gjør. Dere skulle bare visst hvor mye ho mener ho kan få til på null komma niks.

Vi har noen agilityprosjekter og noen andre prosjekter akkurat nå, og jeg tenkte kanskje det hadde vært gøy for dere å få et innblikk i hva vi trener på for tida? Inne i vår 37 kvadratmeter store leilighet. Stuegulvtrening er undervurdert!

F O K U S   F O R   D I S

Inn-kommando: Vi øver på en solid inn (til agility) ved hjelp av håndtarget, og ho begynner å bli veldig flink nå. Snutedyttene i håndflaten min begynner endelig å få mer trøkk, og ho søker hånda veldig, veldig fint.

Rundt: Hovedsaklig for å lære henne svingteknikk (til agility). Ho tenker fælt, men jeg tror ikke det er lenge igjen før ho knekker koden og spinner rundt og rundt både til høyre og venstre.

Rygge: Dette har vi jobba med en stund. Ho rygger både rett og pent, men ho har hatt en makslengde på ryggingen, et ‘sted’ hvor ho alltid har stoppa. Men nå vettu, koden er knekt og rygginga er opptil fire meter lang. Flinke lille!

Felt: Vi trener også felt inne i den lille stua vår. Planke på sjeselongen og godbitmaskin i kroken på kjøkkenet. Haha. Men det går!


Litt sånn er treningen med Kina om ikke klikkene kommer kjapt nok: kreativ og… feil. Haha!
Foto: Karoline Holtskog Tønnessen

F O K U S   F O R   K I N A

Handstand: Vårt desidert største prosjekt. Ho står nå på frembeina med bakbeina på en vertikal planke, og vi holder på å bygge opp en god nok muskulatur og balanse til at ho skal kunne stå fritt selv. Gode ting tar tid!

Sitte bamse: Ho har ikke heeelt kontroll på armer og bein, vil jeg si, men kroppskontrollen begynner å komme seg. Dette trikset inneholder så mye som ho trenger; styrking av muskler, forholde seg rolig og holde balansen.

Stå på to (bakbein): Trikset er så og si i boks, vi må bare utvide tida mer.

Hold fast: Dette har vi jobba mye med, da Kina synes at alle ting i munnen skal kastes eller has drakamp med, ikke holdes. Nå fryser ho veldig fint å hånda mi med gjenstand i munnen, og kan av og til holde litt selv også.

Rundt: Kina har egentlig innarbeidet svinger på agilitybanen, men de er for dårlige og vi har derfor starta på nytt med å lære teknikk helt fra grunnen av. En wrap går nå veldig bra begge veier, men multiwrap synes ho er veldig vanskelig.

Hva trener dere på?

Unfocused

Meg: «Mali, på plass»
Mali: «Hva da på plass?»
Meg: «På plass! Kom igjen, da, på plass!»
Mali: «Jeg aaaner ikke hva du mener. Aldri hørt om ‘på plass’ før…»

Nøyaktig sånn foregår samtalene våre for tida, om alt. Hører ikke, skjønner ikke, orker ikke gjøre det ordentlig. Den siste måneden har Malis form vært utrolig fin, og ryggen har spilt på lag dag ut og dag inn. Det har vært fantastisk og vi har fått veldig mange fine treninger hvor repetisjonene har vært mange og farten upåklagelig. Attituden i treningen har vært så lekker at jeg har smilt meg gjennom treningsøkt etter treningsøkt, og the master plan har stadig fått flere bokser fargelagt. Men så snudde det… 

Frøkna fikk løpetid, og for første gang i historien er ho fjern. Veldig fjern. Ja, faktisk så fjern at ho ikke lenger forstår ting jeg vet ho kan. Sitt blir til dekk, fot-posisjonen er skeivere en skeivest, og hoppstå? Aldri hørt om! Konsentrasjonen er totalt forsvunnet, og hukommelsen eksisterer ikke i det hele tatt. Som om ikke det er nok at treningene er på bunn, så ser det også ut som at stevnet vårt i november akkurat ryker grunnet løpetida. Det er snakk om én dag eller to liksom… Det er så utrolig kjipt. Spesielt når kvaliteten på trening har vært såå utrolig fin og stabil. Vi var så godt forberedt nå og klare til å levere et veldig fint program med smashing momenter. Jeg hadde virkelig troa på at vi skulle klare og kjempe oss til et opprykk til FCI. For SÅ bra var det faktisk!

Men lydighetskonkurranse eller ei, Mali kommer først. Ho skal få hvile så mye ho vil, trene om ho vil trene og ellers bare gjøre det ho har lyst til. Hvis vi ikke rekker å stille den 5. november, så skal vi uten tvil fortsette å trene og bli enda bedre. Dette toget her går kanskje fra oss, men det kommer flere – og da skal vi naile det opprykket!  

O U R   T I M E   W I L L   C O M E 

 

Rotekopp

Dagen i dag har jeg tilbragt på sofaen, og selv om jeg fint kan nyte det en gang i blant, så holder det i massevis med to dager… Jeg har surfa nettet rundt for å finne den perfekte belønningsleka til Kina (uten hell), og har sett så mye på Netflix at de snart burde belaste kortet mitt dobbelt denne måneden. Haha. Jeg er så lei av å være syk og føle meg så slapp og sliten, men nå i kveld begynte endelig litt av energien å komme tilbake. Forhåpentligvis er jeg snart frisk som en fisk igjen.

Det har ikke blitt like mye agilityplanlegging som jeg håpa på disse dagene, men jeg har i det minste fått sett litt av ‘Foundations fun’, spilt av en fin samling agilityfilmer på Youtube, og skrevet ned en liten plan for Dis sin trening fremover. Dis har forøvrig takla disse rolige dagene veldig bra. Ho ber om litt kos i ny og ne, og strør alle lekene i lekekurven godt utover gulvet to ganger om dagen, men tar ellers livet veldig med ro. I morgen håper jeg veldig på å få trent litt med henne igjen, og da skal vi ta fatt på svingteknikk på stuegulvet og lande på kommandoer. Men aller først ser jeg frem til en lang og god natts søvn…

S W E E T   D R E A M S

Agilitykurs med Silje Johansen

Denne mandagen starta vi med en skikkelig god følelse og masse tanker om blindbytter, selvstendighet, inn-kommando, weightshift, handling, bakbytter, tysker, rotasjoner, linjer, baneforståelse og flyt. Motivasjonen er skyhøy, og jeg føler Dis og jeg er uovervinnelige sammen. Da vet man at instruktøren har gjort en god jobb!


Bildene av Dis er tatt av Karoline Holtskog Tønnessen

Vi gjør mye feil på banen, både Dis og jeg, men vi vokser (sakte, men sikkert) og det føles så utrolig bra når vi får det til. I helga satte vi sammen flere ulike ferdigheter med hverandre og videreutvikla dem videre. Det gikk som på skinner. Grunntreningen hennes er så fin og forståelsen hennes begynner å bli stor. Dis har gått flere kurs med Silje i løpet av sitt 1,5 år lange ‘agilityliv’, og i helga fikk jeg flere tilbakemeldinger på at det er veldig tydelig at ho har fått større selvtillit, blitt tryggere og blitt mye mer moden. Det varmer handlerhjertet!

Best av alt er det kanskje at jeg har fått en ny forståelse av svinger og vet hvordan jeg skal jobbe fremover for å få badass svinger. På lørdagen dykka vi ned i teori om svingteknikk og på søndagen starta vi å trene på det helt fra grunnen av. Jeg følte jeg lærte enormt mye. I den praktiske treningen hadde Dis og jeg hovedsaklig fokus på handling, og jeg føler nå at jeg har fått en større forståelse og mer kunnskap om hvordan jeg skal føre, vise og støtte Dis når ho trenger det. Hvis ikke treningen blir bra fremover nå, så vet ikke jeg!

Jeg har blitt skikkelig forkjøla og formen er elendig. Så siden vi ikke kan ut og trene, skal jeg legge meg ned på sofaen, bli frisk og planlegge litt imellom powernap’ene og paracetene… Man må jo gjøre det beste ut av situasjonen!

Håper din helg har vært like fin som Dis sin!